Joerg

Les gjerne gjennom XXX om Sterling CED-ladere. Forskjellen mellom lader og lader er det som du krever. Vil man bare lade batterier så holder det med lader X. Ønsker man også både riktig ladning OG strømforsyning så skulle man sjekke det riktig. Sterling CED ha vært testvinnere og anbefaling for kjøp i mot 16 andre produsenter, og dette har flere grunn. Ganske interessant, kanskje også for deg, men i alle fall for folk som bryr seg litt mer om både fornuftig behandling av batteriene sine og riktig strømforsyning. Finnes det spørsmål så bare spør. Jørg XXX = Cencur av MG. Företagsreklam

Så langt jeg husker er Mercury 3.3 en Tohatsu. Er det slik så sitter impelleren ikke på stamme, men i en ekstra hus bak propelleren. Jørg

Den vanskeligste delen hos alle dynamoer er bare kontaktpunktet felt, som ikke er vanskelig men må bare gjøres rett etter veiledningen. Detaljert(!) veiledingen finnes på tysk, engelsk og norsk. Det finnes også en på svensk språk, men akkurat den synes jeg er ikke bra skrivet. (...fordi den ikke kommer fra meg ?!?) Prøv å lese dette her som jeg har laget på norsk. For dynamoen din (jeg synes at det er Hitachi med eksternt/frontmontert vifte som ble bygget før 2002) gjelder dette arket her i tillegg. Det er mye tekst og forklaringer, men egentlig ganske lett. Vanligvis gjelder: - en som kan det, gjør jobben inni av 45 minutter. - en som gjør det førstegang, men som har lit peil om elektrisk, gjør jobben inne av 2 timer inkl. tre kopp kaffee fordi han/hun leser litt oftere. (Du leser riktig, jeg har også damer som kunder.) Men ellers er monteringen beskrivet av meg opp i siste ledd. Og hvis det finnes noe som ikke er klart så finnes det både epost og servicetelefon ellers. Jeg er velkjent som servicevennlig i Tyskland, Norge, Danmark og nå også i Sverige og tilbyr Sterling nå i 7 år siden. Og jeg fikk alle mine barna til å virke til nå. Så hadde du vært førstemann som ikke klarer å montere regulatoren, hvis du bare har litt peil om monteringer ellers. Jørg ps: sorry, jeg har glemt å svare på andre spørsmål: regulatoren regulerer ved overstyring av dynamoets originalregulator, eller kan også jobbe som aleneståene regulator. Men den erstatter ikke noe skilledioder, batteriseparatorer m.m. Dette er noe annet, men vi tilbyr også noe slik. Les på websidene, der finnes mange informasjon om systemene og hvordan det virker.

Riktig ....og ikke riktig. På båt skal det ikke anbefales en DAR12, men en PDAR. Klikk her for masse forklaringer og FAQ på min norske side. Dessverre kan jeg ikke svensk, men det kommer også snart. Men informasjonene på norsk kan du antakeligvis bedre lese, enn på tysk. Som allerede henvist til, lengre oppe, finnes det også en annonse her rett på Maringuiden.se Klikk her. Anbefaling til PDAR er på grunnlag av erfaring. Reguleringen er av det samme soft- og hardware hos begge to regulatorer. Men forskjellen er: PDAR overvåkner også både dynamotemparatur og spenningsfall direkte mellom batteri og dynamo. Spesiellt dynamotemperatur er ikke uviktig fordi dynamoet blir varmt når den endelig leverer riktig strøm pga. riktig regulering. Regulatoren holder dynamoets temperatur på konstant mellom 65 og 90 grader, men alle dynamoer takler 120grader permanent. Slik lever en dynamo mye lengre. Også kan PDAR brukes på både 12V og 24V dynamoer og tilbyr kraftigere strømforsyning hvis den jobber komplett alene. Overvåkning av spenningsfall er også bra. Spennigsfall oppstår t.ex. pga. dårlige kabler, kontakter, skadete skilledioder, skadet batterivelgere eller relè, for lite vann i batteriene, knekk på batteriplatene og så videre. Dette er altsammen fårlig mht. brannfare på båten, fordi hvert motstand danner mye varme. PDAR kjenner på forskjellen og reagerer ved en spenningsforskjell av allerede 2,5 Volt, allerede langt før det oppstår videre skader eller brann. Og til slutten: hos PDAR kan tilkobles en display/fjernstyring hvis man gidder. Displayet viser alle tilstands og varsler både akkustisk og optisk når det skulle oppstår en feil. Fasit: det lønner seg med å kjøpe seg en PDAR i steden for en DAR12, fordi egentlig kjøper man bare en gang en slik regulator og disse her er definitivt de beste som finnes på markedet. Men les først litt mer om regulatorene, sammenlikne og vurdere selv, og så kan vi dikutere det etterpå. Jørg

Ja, men grunnlegene pga. konstruksjonen (les alle innlegg en gang til). Du har en standardregulator som er en såkalt Wa-regulator. Den orienterer seg bare på spenning og motstand av batteriene, men skjønner ikke at batteriene trenger strøm (Ampere) også. Så leverer den bare spenning (Volt) som øker opp til verdien det regulatoren er innstillt på. Mer kan den ikke. Jeg anbefaler deg den investeringen. Prøv en Sterling PDAR og problemet er løst, sluttendelig. Du får riktig ladning med 4-trinns karakteristik, full utbytte av dynamoet, ikke lengre spenningstap på vei til batteriene m.m. Noe bedre kan man ikke gjøre for både ladning, effekt av ladningen og batteriene. Jørg

...nå har du overbevist meg absolut. En slik klokke må jeg også bare har !! Jeg skal se om jeg kan ordne noe, og for deg med. Jørg

At en tråd kan avvike lit, eller avsporer helt, dette hendes i alle forum. Men jeg synes at ikke det gjør noe. Viktig for meg er at man klarstiller hvis det er noe feil i diskusjonen. Dette ønsker kanskje ikke alle, fordi noen føler seg ikke bra med det. Men jeg synes at alle disse innlegg blir også lest av folk som absolut er begynnere og/eller har ikke noe kundskap. Dette folket ønsker å lære noe her. Og da er det dårlig gjort når en forum tillater feil informasjon. I så fall trenger man ikke lengre utdanning på noe skole heller. Unnskyld meg hvis noen synes at jeg maser, men dette går ikke an for min skyld. Jørg

Dette kan hendes hvis a) likeretteren er skadet slik at det kommer vekselstrøm fra dynamoet inn i ladningssystemet og hvis man har en spoleinstrument som måler. Din Garmin har digitalvisning som antakeligvis ikke kan måle vekselstrøm. I tilleg ville dette instrumentet bare hoppe opp og ned med visningen, slik at du ikke kan lese noe fornuftige på displayet. Men kanskje at den Garmin har en stabilisator, som jeg ikke tror på. Men likevel. Lite unøyaktig betyr ca 0,5 til maks. 1 volt som en instrument kan vise feil. Men ikke 3,1 Volt. I så fall er det antakeligvis ikke feil på instrumentet, men på annen sted. Men som jeg Garmin kjenner ville produsenten sikkert ikke tilater at den overhodet vises feil. Jørg

Dette er enda verre med en batteri som er kapslat, i så fall. Disse batterier skal i ingen tillfeldighet få mer enn 14,40 Volt, dette gjelder også Gelebatterier (også AGM-batterier, men her gjelder delvis også bare 14,1 Volt). Som sagt gasser bly-syre batterier direkte fra 14,40 Volt. Hvis den er nå kapslat (og ha sikkerhetsventil)så fordamper batteriets vann og så går den tørr. I så fall kommer det om en ganske kort tid till celleslutt (kortslutning) inne av batteriet. Under beste forhold ødelegges det bare batteriet, men blir det verre så ødelegges det også regulator, dynamo og andre utstyr. Hvis nå dynamoet har skikkelig effekt (vekselstrømdynamo hos innbo-motor) så trussler også brannfare. Tips uansett temaet på den tråden her: kjøp åpne bly-syre batterier. Disse takler mest, er billigst og kan påfylles med batterivann igjen. Jørg

enten har man en regulator som virker, eller ikke. Hvis den virker så går spenningen ikke over 14,4 Volt, om påhenger-vekelstrømdynamo eller vanlig vekselstrømdynamo. Regulatoren beskytter både utstyr mot overspenning og bly-syre batterier som begynner til å koke direkte over 14,40 Volt. Så, kjære venner, vennligst ikke fortell øffentlig at det kunne være o.k. med overspenning, fordi det stemmer dessverre ikke og andre kunne tro at det er sant. Dette som dere måler er glassklart uregulert spenning av påhengerdynamoet. Hvis dere ikke hadde en batteri inni mellom så ville spenningen skyte opp til mer enn 23 Volt. og hvis dere ikke snart gjør noe med det så kommer det å skje, fordi batteriplatene deres kommer til å svikte. Jørg

...jeg må jo nesten sende snart en slik klokke til deg. vennlig hilsen Jørg

Ja, skjønner. Da må du vel lete nøyaktig eller spørre han selgeren hvor han har kjøpt drevet. Kanskje at du er heldig hvis den ble kjøpt av en forhandler som har nummeret fremdeles i systemet. Men lykke til. Jørg

Nei, jeg mener over-flate-spenningen som man måler mens man måler tomgangsspenning (batterispenning uten, eller uten sterkt belastning). Hvis du har batteriene i bruk, slik at du har lit kraftigere forbrukere på, så måler man i så fall et mindre spenning, enn ved tomgang (ikke noe forbrukere på). Men når batteriene står en stund så finnes det en slags rekonditionering. I så fall måler man spenning som har øket (på overflate av batteriplatene), men resterende kappasiteten (Ah)ha blitt uforandret. Så viser seg batteriene i bedre tilstands enn den virkelig er. Verre er det med en stor batteri (t.ex. 140Ah og større), eller enda verre med flere batterier som er koblet tilsammen til en benk. Der forsvinner dette feil-bilde mye senere enn med et enkle batteri som t.ex. bare har 70Ah. Overdriver vi nå lit situasjonen. Man har ferie, og mye tid, og man ligger i flere dager i utehavn. Så bruker man radioen over hele tida, men ikke lys fordi det er sommeren. Så bruker man navigasjonselektronik, radar, tv, dusjepumpe, pantrypumpe, do-hakker, telefonlader, pc-lader og masse andre ting bare inni mellom. Hvert eneste forbruker tar ut litt om litt Ampere (-timer) Men man har jo batterier som er bra, og som også har lange plater. Så tar man hver dag en titt på batterimåleren som bare viser spenning. Da få man se at spenningen minker, litt om litt, og så mener man at batteriene har fremdeles stooor kappasitet. Men spennene blir det når man skal bruke nå t.ex. ankervinsjen som er også tilkoblet servicebenken. Da...plutselig....mangler det alt kraft som skulle egentlig hadde vært der fremdeles, fordi den (eller en annen stor forbruker) vil nå få power. Da går det bare klikk og ingenting går. Det som ha skjedd her er at batteriene ha blitt utladet (Ampere) bare litt om litt, men mye og bare av kappasiteten. Men pga. mye overflate av batteriets blyplatene måler du fremdeles en relativt stor spenning. Med dette er alt: bare spenning, men ikke kraft (Ampere). Så, nå har vi en batteri som er egentlig tomt, men som viser fremdeles 11,4 Volt. Hart pågrensen til sulfatering allerede. Hvis man nå trykker på den store knappen så trekker en forbruker mye strøm (Ampere). Og nå slår spenningen ganske plutselig ned på en verdi av langt under 10,5Volt. I så fall begynner det sulfatering (i beste fall), eller batteriet blir skadet allvorlig med en gang. En bra monitor legger merke til både ladning, utladning og beregner ladningens effekt, slik at også tilstands av gamlere batterier blir vist nøyaktig. Og dette er viktig. Så, kontrollerer man den batterimonitor bare av og til, så kan ses med en gang hva klokeslettet er og kan lade batteriene minst inni mellom og etter behov. Resume: måling av bare spenning (Volt) hjelper ikke virkelig mye. Anbefaling: kjøp en bra batterimonitor før du investerer alt for mye penge i store pizza, eller (enda verre) unødvendigvis mange nye batterier. Jørg

ang allt annat el snack så visst kan man finna en funktion för allehanda mätinstrument men viktigast är nog att man inte stirrar sig blind på bara dessa utan förstår principen och i detta fall även lär sig hur mycket förbrukarna drar och sen hur man hushåller med strömmen. Sen bör ju maskin delen ha sin egen bank och då kan man ju alltid starta upp och ladda på när förbrukarbanken börjar ta slut. Ja men, dette er jo problemet som skal sluttes. Når disse batterier blir utladet dypt så blir disse skadet med hver gang mer. Da er det bedre at man kan se hvor mye utladning som finnes, slik at man etterlader virkelig tidelig. Bare på den måten kan batterier leve lenge, men ikke med bare gjetting. Et exempel. Du utlader batteriene dine som har 100Ah kappasitet. I går utlader du til 12,0 Volt, i dag til 11,8 Volt og i morgen til 11,5 Volt. Så synes du at det er bra, fordi med 11,5 Volt finnes det ikke noe sulfatering så lenge. Og du antar at du har ikke brukt mer enn 50% = 50Ah. Men hadde du nå en bra Ah-teller som også tyder tilstand av batteriene så ville du se at batteriet er allerede utladet med mye mer enn 50%. Problemet er overflatespenningen av blyplatene som viser deg fremdeles konstant spenning, fordi batteriene hadde tid for rekonditionering. Men dette er bare overflatespenning som du måler og ikke batteriets kappasitet. Resultatet er sulfatering som begynner og som blir mer fra gang til gang. Videre resultatet er at du må kjøpe deg en ny batteri tideligere, bare pga. både for ofte og for dypt utladning. Og horfor det? ...fordi du har gjettet tilstands av batteriene. Jørg

Nikitalord, kjære venn: hvorfor savner du en klokke ? Jeg gleder meg hver gang på sjøen at jeg ikke trenger klokkesletten. Når det er nedgang av solen da søker jeg meg en fin plass og hvis det blir mørke så kaster jeg ankeren. Men ang. Amperemeteren. Dette er jo enda mere viktig hvis det er slik som du sier. Hvis man ikke kan tyde riktig tilstands av batteriene, så vet man heller ikke når disse må få etterladning. Ellers sulfaterer batteriene ganske snart og blir ødelaggt ganske raske. Og hvem som måtte kjøpe igjen en hele sett av 3 til 4 batterier etter bare noen få år, eller ha satt fast uten strøm i enten utehavn eller mitt på sjøen, den skjønner ganske rask hvor nyttige et fornuftig instrument er. Selv planlegging av energieforbruket og overvåkning av ladningen er mulig. Men ikke bare ladningen. Også funksjon av forbrukere. Man lage seg en liste om vanlig forbruk av alle forbrukere. Man seer så med en gang at noe er galt så snart man oppdager at f.eks. en pumpe, kjøleskap, lys m.m. trekker mer strøm enn de skal. Eller tar tilstands av batteriene når disse blir gamlere. En Sterling PMP1 beregner også effektiviteten av både ladning og utladning. Med det kan man også tyde indre tilstands av batteriene. For lite vann alene holder til å forandre effektiviteten av batteriene. Så får man senest når man skjønner forandringer anledning til å sjekke systemet slik at man unngår problemer, eller også før det blir riktig galt. Med en PMP1, måling av 8 kanaler og alle fleksible muligheter som den tilbyr blir det ikke noe problem med perfekt overvåkning. Og hvis man ser på priser som f.eks. 1600,- for en vanlig 2-kanalmåler, men kan får en 8-kanalmåler som er i tillegg effektivere for bare en tusenlapp mer, da finnes det faktisk ikke noe spørsmål igjen. Båt koster alltids penge. Spørs er bare hvordan man bruker disse penge og hvor nyttige det er. Nyttig og nødvendig er en fornuftig måler på båten i alle fall, senest når det ikke bare finnes en påhenger som kan håndstartes men utstyr som krever strøm og fordeling. Ha det fint så lenge. Jørg

Ikke noe i mot en spenningsmåler i instrumentet. Men den kan bare måle spenning (Volt) akkurat der den er koblet til. Men her finnes det forskjellen. Hvis du bare har et batteri, så er det jo greit å måle spenning der. Resterende Amperetimer kan også gjettes grøv (med erfaring). Men hvis du har flere batterier/-benk, men kanskje også en fordeling, da blir det klok til å holde styre med hele gjengen nøyaktig. Og ingenting stemmer roliger enn at man vet hvor mange Amperetimer som står til rådighet igjen, men ikke at man må gjette det. Også blir systemdiagnosen mye lettere og kan gjøres med en blikk på instrumentet. Men dette går bare med en batterimonitor, men ikke med bare en Voltmeter. Tro på meg: hadde du en gang en slik monitor, så blir dette det første som du kjøper etter du har kjøpt en annen båt. Jørg

Dette glemter jeg jo: vi har lagt inn beskrivelsen om Sterling PMP1 også her på Maringuiden. Klikk her og les om flere detalj av produktet. Jørg

Epoxybehandla mercruiser-drev ? Mer enn grundering og lakk skulle det ikke være. Jeg håper bare for deg at han føreieren ikke ha gjemt korrosjonskader med det. Hvor gammelt er motor og drevet, og hvilken type er det? mvh. Jørg

Hei. Det finnes 3 nummerer. Den ene heter Engine og gjelder motoren. Den andre heter Transom og gjelder platen på hekkspeilen, der drevet er hengt opp i. Den tredje heter Drive og gjelder hele drevet som følger bak transom. Hvis du ikke kan lese fullstendig på plakett som er klistret på innsugning (eller også ventildeksel)så kan du dobbeltsjekke en nummer til. Den nummer sitter på en plakett på baksiden av motoren. Nummeret skulle være i alle fall identisk med motornummeret. Så, hvis den nummer ikke stemmer overens med disse andre to nummerene så kan du antar at disse gjelder transom og drev. Ulempen er bare at drevet kan ha blitt byttet inni mellom. Så er det best hvis man løfter både drev og båt litt. Vanligvis (når båten ikke ligger for dybt i vannet) kan drevnummeret leses på øvre halvparten/venstre sida, der øvere og nedere hus er føyet tilsammen. Lykke til. Jørg

Det er riktig, Fredrik. Men vi snakker jo ikke om ladning som ikke fungerer, men om både ladning og måte ladning som kan forbedres mye. Og dette med forholdsvis enkle hjelpemiddeler. Hvorfor skal man gjøre seg avhengig av eksterne batteriladere hvis man kan har det samme ladningsmåte av en bra laderen, men med mye bedre effekt rett fra egen dynamo? Alltid og uten nettstrøm. Dette gjelder spesielt fordi det finnes allerede alt man behøver i både båt, bil og bobil, untatt en bra regulator. Industrien kunne løse dette problemet ganske lett. Poenget er bare industrien som er late, men som tjener jo bra med Wa-regulatorer, så lenge de er late. Så lenge ikke forbrukere kjefter, så lenge blir ikke noe forandret fra produsentene. Men vi har jo mulighet til å unngå alle disse problemer fordi vi vet hvordan man kan gjøre det riktig. Hvis bare alle ville gi vidre slike informasjoner så ville det også i Sverige blir mer og mer populært. Og hvis ikke, så tar det bare lit lengre tid, fordi jeg gjør det nå. Men fordelene av fornuftig regulering er allerede så vel kjent i hele middeleuropa. Hvorfor skal ikke folk av norligere land, som har enda mer problemer med batterier og ladning (allene pga. temperaturer) ikke også skjønne det ? Det mangler bare forklaring og det begynner jeg nå med. Stor suksessen som vi allerede har i Norge og Danmark viser jo at også nordman har stort interesse i dette. Logisk, fordi dummere enn middeleuropeiske er disse mennesker i nord jo ikke. Jørg

Så klart, Orven. Og sikkert må man ikke altid overdrive komplett i siste detalj. Men jeg ser overalt at det finnes mye usikkerhet av folk og behov for mye mer forklaringer, fordi ikke enhver kan vite alt om alt. Selvfølgelig. Håper at vi prater mye mer om slike temaer framtidelig også på dette forum her. Det hjelper mye for mange, selv hvis ikke alle orker å skrive selv innlegg. Men gøy er forum-arbeid også, ikke sant ? Jørg

Derfor gjør vi slike diskusjoner, til både å lære selv og hjelpe andre til å lære, slik at folket ikke kommer til å gjøre det samme feil som andre igjen. Dette er grunn av en forum, synes jeg, og grunn nok til å holde en slik diskusjon i gang. Forresten tar dette temaet aldri av, som man kan lese i alle forum i hele Europa. Disse spørsmål kommer igjen og igjen og så kan man bare passe på at svarene er riktige også. Jørg

Ja og nei. Ja, at 0,2 Volt ikke er en problem, så lenge vi a) snakker om spenninger over 12 Volt og batteriene kommer å bli ladet både regelmessig og som den skal (avhengig av type batteri.) Nei til ang. ladningen, regulator, måleinstrument. Først er 14,4 Volt spenningen der bly/syre batterier begynner å gasse, ja. Men det skal disse jo gjøre, fordi det er ikke mulig til å stoppe eller nedbygge sulfateringen uten opphøyt spenning. Når batteriets ladning ha nært 14,0 Volt tilsvarer bare det bare maks.80% av kappasiteten. Resten tar med vanlig ladning av en vanlig styrt dynamo mer tid enn en vanlig båt bruker for veien fra Stockholm til Karlskrona. Og dette er fakt. Sluttendelig kjører de fleste bare noen timer hver dag, hvis overhodet. Resultatet er, hvis man bare kjører permanent med 14,0 Volt, at batteriene sulfaterer. Videre resultat: ofte er disse avdød før batteriene blir gamlere enn 5 år. Regulatorer. Det stemmer heller ikke så riktig. Det finnes mange produsenter som tilbyr WA-regulatorer (standardregulatorer med fastinnstilling) som er innstillt på 14,4 Volt og mer. Nesten hver dynamoprodusent tilbyr 14,4 Volt, men skjelden direkte i stortserie-dynamoer. Bare at fastinnstilling 14,4 Volt er heller skadelig, fordi batteriene får også 14,4 Volt permanent når disse er full ladet allerede. Da kommer vi tilbake på det du sier: fra (!) 14,4 Volt oppover begynner batterier å gass. I så fall er den spenningen skadelig igjen for batteriene. Forresten gjelder dette forholdet også alle bilbatterier, spesielt her i nord av Europa der gjennomsnittlige temperaturer er langt under 20grader. For dette problemet finnes det mange produsenter som tilbyr eksterne regulatorer med IU-karakteristik. Enda bedre er det med IUoUo. Dette er den enste riktige vei for batteriladning i det hele tat, fordi disse regulatorer styrer dynamoene først til maksimalt ladning ang. Ampere (= ekstrem reduser ladningstid), deretter til konstant spenning til optimalt utjevningsladning (også ekstrem redusert mht. tid) og deretter til riktig vedlikeholdsladning av ca. 13,8 Volt. Bedre går det ikke, tro på meg som gjør den jobben også siden mer enn 20år. Kabelstyrke. Det blir enda verre med ladning når man har både dårlig Wa-regulator og kabler som er for tynne. Tynne kabler blir bare brukt så gjerne pga.at disse dynamoer ikke må jobbe. Hvis man tar seg en Amperetang så kan man måle at standardregulatorer ikke leverer mer enn 25% av dynamoet mulighet i bare noen få minutter. Tar vi en 70A dynamo så garanterer jeg deg at den gi maks. 25A i noen få minutter, men deretter bare noe mellom 7 og 15A. Men dette holder ikke for store batterier, som du sikkert vet. Wa-regulatorer måler kun på spenning og indre motstand av batterier. Men har man nå tynne kabler i tillegg så blir det enda verre fordi den stakkars Wa-regulator får ikke den kontakt til batteriene som den må har. Den har faktisk ikke noe sjanse allerede pga. den kombinasjonen. Omvent er det med en høyeffektregulator som senser direkte på batteriene. Den utgjevner alle spenningstap. Og hvis den både jobber digitalt med en program, kan beregne batteristørrelsen, temperatur av batteriene, ladningstid og tid for utjevningsladning, DA blir saken bra. Forskjellen er bare ofte at også kablene må byttes mot noe som tåler mye mer strøm, fordi bruker man t.ex. en PDAR så kommer ekte 70A. Og dette tåler bare de færreste original-ladningskabler. Instrument. Jeg er også enig med deg at spoleinstrumenter er bra. Men ikke lengre bra nok for oss som tar målingene presis, fordi vi jobber ikke lengre med mekaniske regulatorer. Det vi trenger, også på båt, er måling på en tiendel av spenningen (Volt) og dette kan ikke noe spoleinstrument vise slik at det er presis nok. Instrumenter som er bra koster penge, men disse er ikke så dyre at det ikke lønner seg. Forskjellen er bare om jeg trenger instrumentet av og til privat, eller fastinstallert på t.ex. båt eller yrkesmessig. Privat holder det med en kr. 80,- instrument. På båt snakker vi ofte allerede om kontroll av systemet, slik at det blir aktuellt med en instrument i klasses PMP1 allerede. Og jeg, som jobber med det, bruker både spoleinstrument, digitalt instrument og 4-kanals oscilloskop bare for å sjekke problemer ved ladning. Jørg

? Hei kjære venner. Dere få unnskylde meg, men både 14,02 eller 14,25 Volt er alt for lite spenning. Med den spenningen får dere bare 70 til 80% ladning maksimalt og sulfatering av batteriene er uomgåelig. I tilleg må man beregne dette ved en temperatur av 25°C. Hvert grad mindre temperatur krever opphøying om minst 0,025 Volt. Hvis dere snakker om bly/syre batterier så er målet minst 14,40 Volt, spesielt når dere ikke snakker om middelhavet. Riktig ladning av batterier er en liten vitenskap, men ikke noe problem. Folk som er interessert i det kan lese her om eksterne høyeffektregulatorer fra Sterling. Informasjonene er på norsk, men det er sikkert ikke noe problem for dere. Også finnes det en link (downloads) til Sterling UK. Når det finnes spørsmål kan gjerne spørres meg. Forresten annonserer jeg også her på Maringuiden, klikk her. Eller bruk søkemotoren med ordet Sterling. Jørg

Du skulle passe på at du ikke kjøper et startbatteri, men batterier som er beregnet utladning over laaang tid. Spør om batteriet er for elektrodrev og belysning, da blir det riktig. I tilleg skulle du sjekke om både dynamoet og batteriladeren din kan lade slike antall av Amperetimer i tida som kan aksepteres. Stikkord sulfatering finnes jo allerede her. Ellers finnes det mulighet for å få minst dynamoet på riktig virkning. Jørg